søndag 24. juni 2012

Huggorm, hva gjør man?

Etter min mening, og sikkert mange andres også, en ekkel skapning. Jeg kan føle fasinasjon for store slanger, anakonda, pyton og boa, men den lille grå, brune eller svarte saken som lever i skogene våre her, den vekker oftest bare adrenalinreaksjon hos meg . En gang, en gang har jeg sett en pen huggorm. Det var på Lia i fjor, hun danset over tyttebærlyngen, nesten gullfarget og glitrende i lav høstsol. Hun dro èn vei. Og jeg dro hjem... 

Litt generelt om giften til huggormen. Gift består av ulike toksiner som kan skade blodceller, innsiden av blodårevegger, og muskulatur. Dersom disse toksinene kommer inn i blodbanene, kan dette gi blodtrykksfall og en påkjenning av hele kroppen.(Sjokk-symptomer) Ellers gir giften lokal reaksjon som kraftig hevelse og økt blødningstendens.
Mengden gift kan variere mye, fra tørrbitt uten giftinjeksjon i kroppen i det hele tatt til at ormen tømmer all giften sin i bittet. Reaksjonene vil dermed også variere. Hundenes størrelse er av betydning, en liten hund vil jo  få i seg mer gift per kilo enn en stor. Gift fra bitt i en fot vil komme raskere rundt i sirkulasjon enn et bitt i hoderegionen. Bitt i hodet derimot med stor reaksjon kan også bli farlig da svelg og  luftveier kan hovne opp og gjøre det vanskelig å puste. Hunden kan begynne å få reaksjoner fra så og si umiddelbart etter bittet og helt opp til 8 timer etter. En hund man har mistanke om kan ha vært i kontakt med en huggorm, bør derfor observeres og ikke være alene de første 8 timene etter nærkontakten. Dersom du er sikker på at hunden er bitt, bør du bære den tilbake til bil/hus. Jo mer aktiv den er, jo raskere kommer giften i sirkulasjon rundt i kroppen. (Jeg ser helt klart noen begrensninger her, men prøv å holde hunden mest mulig i ro etterpå.) 

Som en liten kuriositet nevner jeg at buormen også kan lage litt trøbbel. I adrenalinsjokk og mot mørk skogbunn kan man kanskje forveksle huggorm  med buorm. Her oppe hos meg finnes en type helt svart huggorm. Generelt er huggorm mindre enn buorm, men det er ikke alltid man får sett så nøye på disse dyra. Buormen kan som forsvar skille ut en lukt som hundene synes er helt skrekkelig. De kan bli kvalme og virke dårlige en liten stund etter eksponering. Disse hundene kommer seg rask, får ingen hevelser eller almenpåkjenning utover et par runder med oppkast. Det er uansett viktig å observere hunden de neste timene etter orme-treff.

Fra Norges Veterinærhøgskole har jeg fått følgende protokoll når uhellet først er ute.

Gruppe A: Hunder uten lokale eller generelle symptomer:
Altså hunder som er like kvikke, man finner ingen hevelser eller noen andre symptomer: Disse skal ikke ha behandling men tilsyn. Det er lurt at du kontakter veterinæren din uansett, du må oppsøke denne hvis noen av symptomene under skulle dukke opp etter hvert.

Gruppe B: Hunder med lokale, milde symptomer og eventuell mild almenpåkjenning:
En liten hevelse, litt slapp. Hunden skal til veterinær. Her får den væske intravenøst, eventuelt smertestillende og antibiotika. Er hunden liten, under 15 kg og har blitt bitt i beinet, velger man oftest å gi antiserum uansett.

Gruppe C: Hunder med stor almenpåkjenning og/eller kraftig lokal reaksjon:
Disse skal ha antiserum og væske. Samt eventuell ytterligere smertelindring og antibiotika.

Når hunden kommer hjem fra veterinæren skal den holdes i ro i to uker. Det kan være lurt å dra tilbake til veterinæren etter disse to ukene og få tatt en blodprøve, da giften kan ha skadet indre organer, særlig nyrene og hjertet er følsomme.

Litt tørt og kjedelig faginformasjon, dette, men forhåpentligvis nyttige råd. Jeg har selv sett alle variasjoner av bitt, alt fra buorm til død hund. Huggorm er relativt lite giftig i forhold til andre giftslanger på andre kontinenter, men er likevel verdt å være obs på. Sannsynligheten for at hunden skal bli bitt, er likevel liten, og frykten for disse dyra må ikke få ødelegge for fine turer i skog og mark sammen med din beste venn.
Per definisjon er huggorm vernet. Ikke fordi den er utrydningstruet, som mange tror, men fordi det er et "omvendt" vern. Før var noen arter vernet, og alle andre var lov å drepe. Nå er det omvendt. Det er utstedt fellingstillatelser på noen arter, alle andre er altså per def fredet. Jeg mener at huggormen nok er like redd for oss som vi for den, og at den anser bitt som siste utvei. Jeg har ennå aldri opplevd å få en huggorm etter meg i skogen. (Skrekk og gru...) Og hva gjør man? Man TRAMPER!!!!  God sommer!


onsdag 13. juni 2012

Flått er ikke flott...

Ixodes ricinus. Fint navn på en ekkel skapning som etter min mening er en tabbe i skaperverket. (Sammen med huggorm, veps, knott og brennenesle). Den vanlige skogflåtten som vi plages av over store deler av Sør-Norge kan være bærer av flere sykdommer. Vi mennesker kan få bakterien Borrelia burgdorferii og et virus som gir Tickborne encephalitis, en hjernebetennelse. Hund kan få borrelia, hest noe som heter anaplasma, sau sjodogg, ku blodpiss... Med andre ord, et forferdelig kryp som er en smittebærer av dimensjoner. Det rare er at katt ser ut til ikke å ta skade av noe av dette. Men også katten bør slippe å gå med flått.

Ok. Flåtten sitter der, enten på din egen hud eller hundens. Hva gjør du? Med litt trening klarer man å fjerne de fleste flåtter med et solid tak rundt kroppen dens og vri rundt. Flåtten slipper taket med et lite knepp. Det finnes også ulike typer pinsetter og verktøy man kan bruke. Min favoritt er noe som ligner et mini-brekkjern. Man trer den lille spalten nederst på jekken inn under kroppen på flåtten, snurrer det vesle håndtaket rundt mellom fingrene, og flåtten slipper garantert. Denne finnes til og med i pakker med to ulike størrelser. Skogflåtten har nemlig flere stadier som blodsugende kryp, og størrelsen på minibeistene kan variere. En god regel er å fjerne flåtten så raskt som mulig, da de fleste smitte-agens overføres på slutten av sugetida. Skulle du være uheldig og vri kroppen løs fra hodet, er det ingen fare. Noen påstår at hodet vandrer inn i kroppen vår og blir med blodet til hjernen, men dette er bare tull. Grunnen til at slike rykter har oppstått, er mest trolig at man har blitt syk av en av de sykdommene som flåtten overfører. Hodet som sitter igjen vil bli oppfattet som et fremmedlegeme, det kan bli litt betent rundt, som når vi får en flis i fingeren, og kroppen vår/hundens kvitter seg med det etter noen dager.

Følg alltid med et flåttbitt. Det er vanlig at det blir litt hovent rundt bittstedet. Det ser nesten ut som en liten vulkan med et lite krater. Denne hevelsen går normalt ned etter et par dager. Dersom det skulle bre seg en rød ring rundt, bittstedet oppfattes som smertefullt eller man får feber, kontakt alltid lege/veterinær. I den senere tid har det vist seg at en temmelig stor prosent av flåtten er sykdomsbærere.

Jeg vet ikke helt hva legene gjør. Mest sannsynlig tar de en eller to blodprøver for å eventuelt påvise antistoffer mot borrelia før de setter pasienten på antibiotika. Veterinærer tar en blodprøve som vi analyserer mens hunden sitter på venterommet. Dersom man er veldig i tvil, eller utslaget på testen er tvetydig eller svært uklart, kan man sende inn to blodprøver med et par-tre ukers mellomrom for evt å påvise en eventuell titerstigning i antistoffnivået i blodet. Dersom det er positivt utslag på borrelia-antistoffer, settes hunden på en minimum 3-4 ukers antibiotika-kur. Man bruker da preparater som inneholder virkestoffet doxycyclin.

Det er ikke alltid man har fått med seg at hunden har hatt flått. Eller at hunden kanskje blir syk sent på høsten eller midt på vinteren når man ikke tenker på flått i det hele tatt. Dersom hunden har symptomer på nedsatt almentilstand, feber som kommer og går, smerter eller rare haltheter, da tenker jeg flåttinfeksjon, uansett tid på året. Borrelia har mange måter å vise seg på, så det er bedre med en blodprøve for mye for å teste dette enn å la det være. Ofte tar man ut blod til andre blodprøver når det er slike diffuse og rare symptomer, så for hunden blir det ikke flere stikk likevel.

Symptomene. Den klassiske er feber som kommer og går, haltheter som hopper fra et ben til et annet, slapphet og motvilje mot bevegelse. Det kan være hudforandringer, særlig rundt bittstedet, i noen sjeldne tilfeller angripes nyrer og indre organer. Jeg har sett hund der begge blinkhinnene(3,øyelokk) dekket halve øyet, den hadde fått en variant som gikk løs kun på nervesystemet. Flått overfører alvorlige sykdommer og er ikke til å spøke med. Hos oss mennesker har man hørt om tilfeller der revmatisme mest trolig kan relateres til flåttbitt. Oppsøk alltid lege eller veterinær ved mistanke om infeksjoner pga flått.

Forebygging er alltid det beste. På markedet i dag finnes ulike preparater. Jeg kan bare gå god for de som selges i apoteker og er godkjente av Statens Legemiddelverk. En del dyrebutikker selger andre ting, urtehalsbånd, sjampoer og dråper, men av og til har det kommet for salg ting som har vært direkte skadelige. Dette har til og med vært ulovlige stoffer, så jeg vil som veterinær generelt fraråde bruk av slike.

Halsbånd: Bare et godkjent preparat. Det er på resept. Det finnes i to størrelser. Det skal sitte ganske tett på huden slik at virkestoffet kommer i kontakt med huden og trekkes inn. Fordeler: Man kan ta det av når hunden bader. Vi med retreivere vet litt om bading... Man har et halsbånd hele sesongen, effekten kan til og med vare enda lenger. Ulemper: Ikke veldig gunstig dersom man har små barn som koser masse med hunden. Noen hunder kan reagere med kløe og irritasjon i huden omkring. Dersom man har flere hunder, kan disse finne på å spise på båndet til hverandre, og dette er ikke bra!

Dråper. Her finnes det flere typer fra ulike produsenter. Alle er på resept. Felles for dem alle er at man klemmer ut innhold i en ampulle på huden, dette suges opp og fordeler seg i hundens hud. Fordeler: Etter noen timer er hunden "koseklar" igjen. Man ser sjelden reaksjoner etter applikasjon av stoffet. Det finnes som sagt flere typer, så om man tror hunden har allergi for ett slag, kan man prøve et annet. Ulemper: Man må påføre preparatet ca hver 4.uke gjennom hele sesongen. Dersom hunden bader mye, blir effekten redusert.
 Nb og obsobs. Katt SKAL ikke bruke hundens flåttdråper. Katt har egne medisiner. De vi bruker til hund kan være virkelig giftige for katt.

Da håper jeg dette var litt oppklarende angående flått. Hvis dere kommer på noe annet dere ønsker å ta opp, legg inn melding på bloggen så skal jeg følge det opp etter beste evne. Kanskje jeg neste gang skriver litt om en annen av skaperverkets store tabber, huggormen.  

tirsdag 5. juni 2012

Jeg hadde tenkt å skrive noe om den hersens flåtten. men i kveld har jeg ikke lyst. I kveld vil jeg heller fortelle om vår fantastiske lille labradorvalp. Som er verdens vakreste, så klart. Og verdens flinkeste, selv om Søren sin Mille har klart å følge nesten 100 meter med spor, Nala i Stavanger har klart å utløse alle husets brannalarmer og Guinnes går 7 km til hytta på fjellet. Vår er bare helt fantastisk. Jeg er sikker på at maken finnes hvert fall ikke. Selv om jeg hadde 10 makne her til låns en tid...

Vår kan så mye! Hun kan foreksempel sortere vekk alle høgre-skoene... Gudene vet hvor de kan befinne seg. Ja. Det ser utrolig teit ut å gå på Spar og handle mat til helga med en rosa og en mørk blå crocs. Og litt skeivt, må jeg innrømme, med to venstresko, da. Men men. Jeg prøvde riktig nok å finne begge joggeskoa, de har vært her lenge, høgre mangler nok en såle, men det var liksom til å leve med. Men fant da bare en...

Vår, vet du, hun er et unikum. Hun henter de verste pinner, hvert fall de største som kastes vekk fra plenen under plenklipping, og på en, to, tre, har hun barket og kappet og fliset dem opp til  til til... Ja, fyringsflis? Passer sikkert fint i pelletsovn. Eller strøflis til fjøset. Og makan til å rydde etter andre, da! Restene etter ungenes sandkasse har aldri vært så tom for kattemøkk noen gang, den, som etter at Vår oppdaget den type avfalls fortreffelighet.
Det var en periode da sauene løp litt fritt rundt her. Vår ryddet opp etter dem og. Små, svarte godteriperler, tenkte hun, og støvsugde veien helt for den slags. Selvfølgelig klarer hun også å kaste opp fine nøster med mark, da, som ingen her i huset har sett maken til. Vi skylder på katten, vi! Og sauene.

Vår kan også tygge hælene av møkkete sokker. Og det mangler ikke på møkkete sokker når en bor på ei myr, har masse dyr i fjøset og i tillegg jobber en del på nypløyde jorder og potetåker. Nå mangler vi bare sokker.

Og hva den jenta kan med mobiltelefonen! Hun klarer helt fint å ta av dekselet på baksiden og legge resten av mobilen ved vannskåla, selvfølgelig. At vi gikk manngard i en time over plen og i blåbærkratt og leita, var jo bare tull! Hva? Mobilen? Jojo. Noen få bittmerker på ene hjørnet og en slags knapp som liksom ikke helt passer inn lenger. Men hva gjør vel det. For Vår er jo bare bare bare fantastisk.

Litt morsommere å skrive om dette enn flått. Men det kommer. Vår har jo forresten også klart å få en flått. Det var sant. Og katteklor på øyet. Hun klarer jo alt!!!