Hormonene stormer, og ikke alle takler det på samme måten. Jeg pleier å si at en hund er kjønnsmoden ved ca 10-12 måneder, men ikke mentalt moden før kanskje 3-4 års alder. Det er viktig å holde fokus på å trene seg fram til den hunden man ønsker å ha. Gi daglige påfyll av hus-oppdragelse, lederskapstrening og alt det andre dere har lært på valpekursene. Noen få minutter om dagen er en god investering. Hvert fall for de fleste av oss. Kjetil og Ivo, som drømmer om å bli redningshund, trener kanskje mye mer. Len dere ikke tilbake og tro jobben er gjort. Den pågår og er livslang. Noe går enklere, noe må øves mer, noe og noen lærer aldri...
Løpetid, ja. Tiden da tispene skiller ut feromoner og driver hannhundene i nabolaget til vanvidd... Disse utrolige luktestoffene kan drive langt med vær og vind og lokke til seg friere ganske langveisfra. Noen hannhunder bryr seg ikke nevneverdig, andre går aldeles fra konseptene. De uler og griner, prøver å rømme konstant, slutter å spise... Skulle noen av deres helt herlige svarte sjarmører ta slik på vei, ta en prat med veterinæren deres. Hvis problemet er så stort at man vurderer å sende hunden tilbake dit den kom fra, eller alternativt til de evige jaktmarker, ja, da ville jeg foreslå en kjemisk kastrering i første omgang. Dersom en kjemisk kastrering virker bra, så ta en snakk med veterinæren deres igjen om ikke en kirurgisk kastrering kanskje skulle være den rette løsningen.
Kastrering av friske hunder er ikke lov i Norge. Dere så kanskje debatten i TV i fjor. Noen veterinærer kastrerer gjerne hunder med atferdsproblematikk, andre ikke i det hele tatt. Man kan greit kastrere dersom det er spesielle bruksegenskaper, som førerhunder, eller sykdom. Her kommer sykelige tilstander i testiklene inn, som svulster og andre problemer, perianalkjertelproblematikk, forandringer i prostata med mer. Det vil alltid være en vurdering hvor vidt men skal kastrere. Jeg siterer lovverket, resten får bli opp til hver enkelts samvittighet og behov.
En kastrert hund mister ikke sin personlighet. Den vil mest trolig bli mer rolig og følgelig få lettere for å legge på seg. Mye av den kjønnsrelaterte atferden vil forsvinne, selv om noen hunder kan både tøffe seg for andre hanner og forsøke å parre tisper. Proffen, en henværende gjeterhund som var innom noen år her på bruket, klarte til og med å gjennomføre parringen, hang sammen i tjue minutter og greier. Men det ble ikke valper, da.
Jeg vet ikke hvordan gutta deres utvikler seg. Oscar er ikke av den bad-boy-typen, han unngikk trøbbel med sin overlegne væremåte, han er sosial og god med alle og ikke utprøvende overfor hver grense i verden. Han satt riktig nok og ula i gangen her da begge jentene hadde løpetid, men ærlig talt, det var nå nesten dyremishandling av oss å ha ham i samme hus som de to damene.
Og...... Hvordan skal jeg si dette..... Wilja har nok lura meg. Ho begynte nok løpetid litt tidligere enn først antatt. Da Magnus kjørte henne til Copy og parring 12 dager etter at løpetiden "hadde begynt", var ho skikkelig sur på kavaleren, knurret og glefset... 8.november hang ho og Oscar sammen da vi passet han... Jaja. Den kombinasjonen er avkomsgransket, og etter min mening ganske så fin. Jeg håper dere syns det samme!!!
Å, vi er da sååååå klare for en sånn gjeng til....
Bebiene...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar