Sosiale aktiviteter...

Nå har valpene begynt å oppdage at de ikke er alene i vakuumet, les kurven. De sitter og prøver å fokusere på noe foran seg. Så oppdager de brått at de har en bror, for eksempel. Skjelvende og litt nølende løfter en labben og deiser til det som kan se ut som et speilbilde av en selv. Omtrent som fulle kamerater på pub. Klask på skulderen. Og så faller de over ende, begge to. Kanskje de hyler litt fordi det var veldig gøy. Eller veldig skummelt. Og like etter er det opp og prøve en gang til.

De har begynt med stemmeprøver også. Pip. Små bjeff, eller noe som ligner, noen rare grynt... Lydene blir flere og med mer desibel.

Wilja har fått et imponerende, og egentlig ganske sjokkerende mageparti... Ungene krafser og klorer henne opp, hun blir rød og sår, og puppene har antatt dimensjoner en hver melkeku ville misunt.

Vektene ligger i dag på  900-1400 gram. Du store min, vi har 3doblet vekten snart!

Tittei! Jeg har fått et øye!

Nå begynner vi å skimte noe bak de små øyelokka. De ser ikke enda, ikke hører de heller, men nå er det ikke nå lenge før de oppdager at det finnes en verden der ute som består av annet enn lukt og berøring.

Blind, døv, men du verden så tilpasset livet!

Disse små nurkene, hjelpeløse små skapninger, og likevel programmert for liv og overlevelse... Babyene våre. De spiser og sover, det er lite annen aktivitet omkring dem foreløpig. Wilja vasker og ordner dem, så kurven er rein og ryddig. Et par luringer kravler litt vekk fra de andre når de skal sove, gjerne opp på en forhøyning av dyna de ligger på, vi kaller dem Lars og Larsa Monsen, du vet, går aleine og ligger gjerne litt høyt...

Vi var litt spent på om Wilja ville ha nok mat til 11 små troll, men på vektene ser vi at alle valpene legger på seg. Tre får litt mindre mat enn de andre, de legger minst på seg, og vi har begynt å legge disse tre alene sammen med Wilja et par ganger om dagen.

4.dagen. Vi lever, altså spiser vi... (Man er da labrador!)

Babyene... De vokser og klarer seg så fint, de små labbene svømmer og krafser seg fram til der melka kommer ut fra det store, bevegelige matfatet. Fornøyde små gryntelyder stiger unisont opp fra kurven, labber tråkker og trør, små, sterke kjever med utrolig stor munn suger og holder fast på tappetutene!

Hælledussen, en hel gjeng med småtasser, jo!

11 små valentinstroll, herlige små, svarte nurk som tar for seg av det levende matfatet med stor iver. Og det merkes på næringsinntaket til mammaen, fire stor skåler med hundemat går med om dagen! Dette går tydeligvis rett i magen på småtrolla, for den største la på seg 60 gram fra i går, de andre mellom 40 og 50. Wilja ligger og steller, vasker og ordner. Hun er så kjempeflink, og vi er så stolte av henne!

Oyoy, nå er vi i gang!

En, to. Mange!