"Wilja er løs!" alarmen går, høyt og tydelig. Wilja er løs. Wilja har løpetid. Og Oscar er også løs... Vi løper også, alt vi kan, fra hver vår kant og hindrer en parring for øyeblikket. Tiden er kommet, hundene har løpetid. Og det kunne egentlig ikke passet dårligere enn akkurat nå.
"Klart jeg kan passe Oscar, det blir kjempekoselig!" Utsagnet ble gitt på telefon til Ragnhild en dag i sommer. Hun skulle dra på ferie og trening til Yorkshire og Skottland med den andre hunden sin, Copy. Som forøvrig blir far til neste valpekull. Oscar skulle få komme på bondegårdsferie til meg og leve herrens glade dager i det fri i en skau uten båndtvang og biler. Jaujau. Vi har hatt en fantastisk uke sammen, på fine turer i skau og hei, på frosne myrer og i glitterskogen. Men så brakte H.... løs. En uke etter at Oscar kom i huset fikk Vår løpetid. Slutt på turer sammen. Og vi som hadde tenkt å ta familiebilde... Glem det. Når hormonene stormer, da gjelder ikke slike trivialiteter som at forbindelsen kan være far-datter. Lukkede dører, låste dører... Vår blir med på jobb når det lar seg gjøre, hundene luftes hver sin gang. Så går det en uke til, og så får Wilja løpetid. Stakkars Oscar. Det var da han begynte å sitte på vaskerommet og gråte om natta. Gråte høyt... De første dagene fikk han lov til å være sammen med kjæresten sin, og som de to turtelduene de er, så har de vasket og koset seg med hver andre, parret et par ganger selv om Wilja ikke skulle stå enda, de har hatt litt voksentid for seg selv. Men så ble det slutt etter fire-fem dager. Nå drar Oscar i morgen, Vår er ferdig med løpetid, og Wilja skal parres med Copy til torsdagen, det var planen.
Løpetid.
Det starter med en bloddråpe på gulvet, gjerne. Regn dette som dag en. Noen hunder har sparsomt med blod, andre mye. Noen vasker seg mye, andre gir blaffen, eller gir opp. Det er alltid lurt å notere ned datoer for løpetid, da dette senere kan si noe om hundens helse. Vi dyrleger spør alltid etter om løpetiden kommer med normale intervaller osv når hunden begynner å trekke på årene.
Hunden blør ikke som en mensturasjon. Kvinner har et lag på innsiden av livmoren som støtes ut dersom det ikke havner et lite befruktet egg der. Hos hunder skjer det noe med kjønnsorganene når de utsettes for kjønnshormoner, de hovner oppveldig, dette kan dere med tispevalpene legge merke til utvendig, de blir litt større rett før løpetid, litt dissete, kanskje. Noen ganger kan de bli så pass hovne at det utløser refleksen til å tisse, man tror kanskje hunden har fått urinvegsinfeksjon, for den vil ut hele tiden, prøver å tisse, og det kommer lite. Se da etter om den har blitt hoven i kjønnsleppene. Denne trykkøkningen og hevelsen som skjer, fører til at bloddråper presset ut gjennom de tynneste små blodårene, kapillærene. Blodet samler seg og kommer ut kjønnsveien.
Normalt blør hunden en del de første 10-14 dagene, før det avtar en del. Noen hunder slutter helt å blø, andre har litt, andre igjen blør nesten like mye hele tiden, men blodet blir først renere rødt, siden lysere, dvs virker fortynnet. Tro bare ikke at faren er over. Det er nå det er virkelig sannsynlig at det vil bli valper av en parring. Vi sier at hunden "står" fra ca 10.-12.dagen. Med dette menes at tispen vil la seg parre. Hun stiller seg opp for hannhunden, bretter gjerne halen til side i en uvanlig vinkel og tillater at han rir opp. Regn med at hun kan være mottakelig for parring til 21 dager etter at du noterte blod første gangen.
Etter løpetiden er over kommer en periode der en parret hund går gravid. Også her skiller hunder seg en del fra oss mennesker. Hormonbildet til tispa er ganske likt enten det er boller i ovnen eller ikke. Noen hunder får derfor tydelige symptomer på graviditet selv om de ikke har blitt parret. De kan legge på seg, få større pupper, noen blir kvalme, andre får en enorm apetitt... Til og med melk kan de få i puppene, uten at det er valper i magen. Det er dette vi kaller innbilt drektighet. Noen hunder kan grave seg hi, rote og styre på som til en skikkelig fødsel. Dersom det blir virkelig plagsomt, at tispen adopterer bamser, sko, fars gamle sokker og alt annet den kan finne og legger seg til å ruge i kurven sin, fjern alt dette, stimuler til annen aktivitet, gi masse mosjon og trim. Hvis ikke dette får "rugestemningen" til å gå over, så finnes det dråper som avbryter det hele. Wilja har aldri vært plaget slik, jeg håper valpene arver dette etter henne.
Ulike hunder har ulike intervaller mellom løpetidene sine. Wilja har 5,5 mnd, Nemi, vår golden retriever-venninne, har hver 10.mnd. Tisper i løpetid har båndtvang, men stol ikke på at hagegjerdet stopper en ivrig beiler... Dere vil ikke tro de krumspring en kåt hundefrier kan gjøre for å komme fram til sitt hjertes utkårede... Jeg ville aldri latt en hund i verste tida stå alene ute.
Dersom uhellet er ute... Naboens Bichon frissè har klart å grave seg under garasjen og inn i hundegården din, brukt trappa som stige og henger lykkelig sammen med din svarte, løsaktige tispe som egentlig burde tørke av seg det tåpelige fliret... Det kan hende du synes det er knalltøft å avle bichon-dorer, men hvis ikke, så går det an å gi en behandling som gjør slik at befrukta egg ikke fester seg i livmoren. Dette er injeksjoner, to stk, gitt med 24 timers mellomrom. Dette skal være siste utvei, jeg liker ikke å gjøre det i tide og utide. En tukler med hormonene i tispa, og gjentatt tukling med hormoner gir dessverre en økt fare for livmorbetennelse, som er en livstruende tilstand og som krever rast kirurgisk behandling, dvs fjerne livmor og eggstokker(=sterilisert og kastrert hund).
Jeg håper løpetidene til småjentene forløper uten de helt store problemene. Hvis det er mer dere lurer på, send meg en mail eller sms, så skal jeg svare etter beste evne.
Wow, spennende!
SvarSlettEr Copy også Svart som Oscar (og de 11 ungene?) :)