Et epos om bæsj og annen dritt...
Vi østlendinger kaller det ikke helt sommer, den tiden som har passert, men for andre som har sitt liv og virke vestpå og i nordligere strøk, har det kanskje vært sånn noenlunde. Vi konkluderer med at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. (Haha, det var liksom trøsten... Før høsten...)
Men. Om sommeren dukker det opp noen fenomener. Like uavvendelig som mygg, klegg og om tom bensintank på gressklipperen. Du har kanskje vært forskånet for det så langt. Vi har ikke...
Det er natt. Du våkner av et eller annet. Hva var det? Mygg på rommet? Du ligger stille og lytter. Nix. Ingen liten blodsulten skapning å høre. Mobilen ligger stille, med mørkt og livløst display. Din (inn i mellom) bedre halvdel puster tungt og regelmessig med armen over øret og halve dyna på gulvet. Du kjenner etter. Det var ikke trang til å gå på do heller som har vekket deg. Ops. Du fyker opp. Du har jo hunder i huset. Å, nei. Neineineinei.... døra rives opp og du bråstopper. Allerede øverst oppe i gangen vet du hva som er galt. Og hva som har vekket deg. Det er stille nå, alle tre hundene nede i gangen har roet seg. Igjen. Den eller de har løst problemet. Stanken av hundebæsj, eller rettere sagt diare, river i nesa. Æsj, æsj, æsj!
Du stiltrer deg ned trappen, løfter grinda forsiktig opp. "Bli!" Et panisk blikk rundt viser at kommandoen over hodet ikke virker på gjengen. Bruno har mest trolig ikke hørt den, døv som han er, men Wilja kommer logrende mot deg, med lave ører og mild overraskelse i blikket. "Er du oppe nå, på denne tiden?" Vår ligger med et noenlunde molefonkent blikk og betrakter de festlige fotsporene som dannes, før hun reiser seg opp og biter seg fast i natt-t-skjorten din. "Nei!" Utsagnet fører til usikkerhet og mer svinsing og logring, enda lavere ører og forsøk på å blidgjøre og dempe signaler.
Nakne føtter stiltrer seg over ganggulvet, men en foræderisk skygge har kamuflert en felle. Du stivner til i det tærne synker inn i en lunken haug, og myk, gjørmeaktig, illeluktende guffe tyter opp mellom tærne. Å, nei, æsj! (Synonymt med æsj er faen...)
Tre hunder fraktes den korteste veien ut. De står og hyler og vil inn igjen, mens du sveiper over gulvet med papir, vann og grønnsåpe. Sabla trivelig arbeid natterstid.
Om du ikke har opplevd det, er det egentlig ganske sannsynlig at du i løpet av et hundeliv vil komme til å gjøre det. Under følger noen enkle råd når uhellet er ute.
De fleste akutte diareer på hund er, som på oss, matforgiftninger. De er så flinke, disse vennene våre, til å finne rusk og rask ute. Sommeren er en tid som kan by på mange slags smaksopplevelser. Veldig ofte kan det starte med oppkast som så går over til diare.
Jeg synes man skal i alvorlige tilfeller faste hunden et døgn. Når du så begynner med mat, gi skånekost som kokt ris, pasta, loff, kokte eggehviter, fiskeboller... Kort sagt, det som er skånekost til folk er også skånekost til hund. Dette gir du i 3-7 dager, litt avhengig av hvor ille hunden er, og hvor fort det ser ut til å normalisere seg. Det finnes kommersielt fôr også som tar hensyn til en påkjent mage og tarm, dette er å få kjøpt hos veterinær. Alle de store fôrleverandørene har slik mat.
Det er egentlig ganske lurt å gi et suplement med "snille tarmbaktereier" ved magetrøbbel. Ofte kan dette alene sammen med skånekost stoppe diareen og normalisere tarmfunksjonen i løpet av få dager. Både apoteker og veterinærer har dette tilgjengelig. Det skader vel ikke å nevne dem ved navn. Zoolac, diarsanyl er noen. Det finnes også tilsvarende til bruk på folk. Dersom ikke apoteket har "hunde-tuben" kan du bruke humanpreparatet etter anvisning fra farmasøyten på apoteket.
Kontakt veterinær hvis:
Hunden er veldig oppblåst
Det er tydelig blod i diareen(kan være alt fra tydelig rødt til svart)
Hunden er veldig slapp
Hunden virker blek på tannkjøtt og rundt øyne
Behandling med skånekost og zoolac ikke gir bedring
Dersom hunden ikke klarer å spise eller drikke
Diareen kommer tilbake straks du går over til vanlig mat igjen.
Dersom du er i tvil om din firbente, beste venn ikke har det helt bra, så er det bedre å kontakte veterinær en gang for mye enn en for lite. Vi med valper kan jo oppleve at hunden sluker i seg noe som ikke klarer å passere tarmen. Dette kan i verste fall føre til operasjon og fjerning av fremmedlegeme. Sånt er heldigvis sjelden, men forekommer.
Da får jeg gå og vaske litt igjen, jeg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar