Et rom med utsikt

Det var tittel på en bok jeg leste en gang. Den hadde absolutt ingen ting med hunder å gjøre, men det var en scene med fioler og  en med en fyrkjele. Og da nærmer vi oss. Her deler jeg utsikten fra badet en ettermiddag for ikke så veldig lenge siden...

Heldigvis har ikke alle dratt enda. Lille Luna er fortsatt her, men hun reiser til onsdag. I dag savnet Topsy sånn det å ligge i haug at hun vaglet seg opp på hodet til Vår. Det virker som om de to småtassene har det fint sammen, de lekte med ball ute i dag og stakk av og gjemte tauleken som mammaen til Shannon"Frøya" hadde med.
Jeg må bare legge ved disse bildene, fra den gang da, da alle var her ,og det fortsatt var en haug å ligge i, leke med og slåss med.

Jeg håper det har vært godt å være valp her på Amberslåtta. Det ser ganske fornøyelig ut.

Det kan hende bloggen går litt i hvilemodus igjen, vi får se. Jeg har visst blitt å finne på FB også nå. Lykke til, alle småtasser fra Amberslåtta. Lykke til alle nybakte valpeforeldre! Vi er i andre enden av tastene om det skulle være noe. Det er alltid veldig hyggelig og fint å høre fra dere. Dersom det er flere som har valp fra oss som vil inn på FB-gruppen til Amberslåtta, så si fra på mail eller FB.

Biltur til Kragerø 16.09.2014

Hvorfor har ingen fortalt oss at bilkjøring er så vanskelig?
Det er bare helt utrolig vrient. Først blir vi stuet sammen alle sammen i det ene buret. Det er i seg selv temmelig uhørt, for i valpekassen har vi enda et bur OG en stor kurv vi kan sove nesten alle sammen oppi. ET BUR??!!!

Og så da. Så er det å sitte og gynge og vugge i både oppover-retning, bortover-retning og inn i bror-retning... Forferdelig vanskelig! Og maten vi hadde spist, da... Den tok en ut-av-kroppen-retning... Og, siden det var så liten plass her... Gjett hvor!

Så kom vi fra til et rart sted. Her tok de oss ut i et litt større bur. Men bare litt større. Og her kom mange folk og så på oss. Hun snille damen på bildet bare juger. Hun er ikke så snill som hun ser ut som. Hun stikker, og det er både ekkelt og litt vondt. Hun stakk oss i nakken ikke en, men TO ganger. Først med en liten sak og ikke så vond, så men en annen rar ting med mye tykkere stikkegreie. Og den gjorde litt vondt. Så sa de etterpå sånne rare ting som at "Ja, nå er du merket for livet..." og brukte sånne rare ord som vaksine og mikrochip. Vi logret og smisket alt vi kunne, og av og til virket det som det hjalp, for det var mye kos og stell også, men pass dere for hun der, altså... 

Veterinær Kathrine Dahl-Tindberg ser ut som hun gransker et øre. Men vi tror hun bare beundrer oss...

Vi ble så kjempeslitne at vi simpelthen bare sovnet på det kalde gulvet der på dette dyrlegekontoret.

yin og yang?

 En ny runde med retningsforstyrrelser, ny ut-av-kroppen-opplevelser for både ny og ganske gammel mat, og endelig:   HJEMME!!! MAMMA, MAMMA, MAMMA!!!!!!!!

 Kvelden kom, vi spiste bare halve rasjonen vår av valpematen, og vi la oss før barne-TV.

5 uker og litt til!

Eksotisk møte: Luna verus Sala

Her får jammen meg frøken Luna lov til å sitte i stolen!

Noen andre røvere er ute i skogen

Og noen går seg litt vill

Men Dodder vet råd:

Hvis man hyler, og gjerne i kor, er hjelpen ikke langt unna!

Da har enda en uke gått. Valpene vokser og legger på seg. Rettelse: Valpene vokser og legger VOLDSOMT på seg. Skikkelige blubber har de blitt. Vi måtte merke Blubba med neglelakk på øret for å kjenne henne igjen i forbifarten, men nå er alle så "Blubba" at det var jammen godt hun fikk noe som skilte henne ut på nært hold også! Da vi veide dem tidligere i uken, lå de på mellom 4 og 5 kg. De har altså tidoblet vekten sin fra fødselen.

De får fortsatt melk av Wilja, men nå er det mer kos og en tår i ny og ne. Både Wilja og Vår oppdrar dem, legger dem på rygg og forteller dem litt hundeskikk, og de har lært innkalling. Helt sant. Alle kommer når jeg roper. For det kan da bare bety en ting, ikke sant? MAAAT!!!! (Se tidligere: tidoblet vekten... Hehe.)

De elsker å bli kost og klappet, men har blitt noen skikkelige bitetasser. Alt skal bites i og prøves med tennene. Sko, buksebein, øreflipper, sykkelseter, kosebamser, vaskekluter, kongler, pus... Listen er så lang som det er ting ute og inne og på oss.

Jeg skal ikke påstå at de er reinslige, men alle setter seg og tisser straks de får gress under potene. Det er nok noen klatter med store saker som kommer inne på avisene, men stort sett er de flinke og løper opp i hagen og skogen bor å gjøre bommelibom, i hvertfall når det er lyst. Store-mørten er noen litt farlig fortsatt, for da holder de seg innenfor den lille kretsen av lys som kommer fra belysningen i gangen. Noen har blitt veldig nøye på hvordan do-plassen skal være, de snuser og leter og undersøker veldig før de er fornøyde. Dette er et utgangspunkt å bygge videre på. Når man har sovet, når man har spist, da pleier det å være lurt å få luftet seg litt. 

Det nærmer seg tiden da de skal til nye hjem. Det er rart og trist, men nå krever de så mye framover og fortjener full oppmerksomhet, ikke 7-delt...

Vår er leketante og passer godt på!