Det er bare helt utrolig vrient. Først blir vi stuet sammen alle sammen i det ene buret. Det er i seg selv temmelig uhørt, for i valpekassen har vi enda et bur OG en stor kurv vi kan sove nesten alle sammen oppi. ET BUR??!!!
Og så da. Så er det å sitte og gynge og vugge i både oppover-retning, bortover-retning og inn i bror-retning... Forferdelig vanskelig! Og maten vi hadde spist, da... Den tok en ut-av-kroppen-retning... Og, siden det var så liten plass her... Gjett hvor!
Så kom vi fra til et rart sted. Her tok de oss ut i et litt større bur. Men bare litt større. Og her kom mange folk og så på oss. Hun snille damen på bildet bare juger. Hun er ikke så snill som hun ser ut som. Hun stikker, og det er både ekkelt og litt vondt. Hun stakk oss i nakken ikke en, men TO ganger. Først med en liten sak og ikke så vond, så men en annen rar ting med mye tykkere stikkegreie. Og den gjorde litt vondt. Så sa de etterpå sånne rare ting som at "Ja, nå er du merket for livet..." og brukte sånne rare ord som vaksine og mikrochip. Vi logret og smisket alt vi kunne, og av og til virket det som det hjalp, for det var mye kos og stell også, men pass dere for hun der, altså...
 |
| Veterinær Kathrine Dahl-Tindberg ser ut som hun gransker et øre. Men vi tror hun bare beundrer oss... |
Vi ble så kjempeslitne at vi simpelthen bare sovnet på det kalde gulvet der på dette dyrlegekontoret.
 |
| yin og yang? |
En ny runde med retningsforstyrrelser, ny ut-av-kroppen-opplevelser for både ny og ganske gammel mat, og endelig: HJEMME!!! MAMMA, MAMMA, MAMMA!!!!!!!!
Kvelden kom, vi spiste bare halve rasjonen vår av valpematen, og vi la oss før barne-TV.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar