Små nysgjerrigperer.

Som hund må man utforske. Gjerne alt. Som for eksempel: Hva er en tresko bygd opp av? Ja.... den består av en såle. Som går an å rive ut og tygge i småbiter. Den består av tre også. Som også går an å tygge i småbiter. Og disse får fint plass opp i støvsugeren når den kommer. VI er så kjempeflinke. Vi utforsker litt annet også. Smaken på søsterens bæsj. Ikke så verst, egentlig, spiste opp alt, faktisk. Og så ville den ut igjen. Feil vei. det var litt vondt, og da smakte det ikke fullt så godt... Vi har også lurt på hva som er inni Pus, men det har vi ikke fått lov til å holde så lenge på med. Enten så løper pus ellers så blir vi løftet bort.

Bruno brummer fortsatt, men vi er på god vei til å sjarmere han litt rundt.

Sånn ser det ut!

Ut i verden på egenhånd!

Da har tiden kommet, ukene her på bruket er over og de små babyene våre skal ut i verden. Noen har vært i sine nye hjem i over en uke nå, de fleste ble hentet i påskehelgen. Det er veldig stille her. Ingen grynt og huffhuff lyder under verandaen, ingen tasling i skogen, lite hyl før kl 6... Jeg håper oppriktig at de småtassene herfra blir satt pris på og elsket i de nye hjemmene. Vi her har hatt det så utrolig fint sammen med babyene, vi har koset oss og alt har gått så fint. Alt har vært supert, fra fødselen, været, valpekjøperne, alt!
Sånn så det ut her på slutten... Det skal være 11 oppi her...

Hos oss nå er Vår som er vår, og en liten Stavanger-jente vi har vært så heldige å få lov til å ha frem til 3.mai. De to tumler rundt og leker en hel masse. I dag var Stavangerjenta(jeg kaller henne det for hun skal enten hete Nola eller noe annet), med meg opp til naboene. Her fikk hun hilse på sau, border collie, to veldig lange menn, over 2 meter og et bittelite menneske som så vidt rakk disse mannfolka til knærne. Det var veldig spennende, på vei opp pep hun litt, men da vi skulle hjem igjen, var inntrykkene så overveldende at hun la seg til å sove like godt i fanget mitt.
Og sånn blir det...

Vel hjemme, eller det vil si ikke helt, fikk hun hilse på mer sau og noen kuer til og med. Jeg fant ut at vi venter med hesten og hønene til en annen dag, det går vel an å bli overstimulert...  (Bilder kommer...)

I går var Vår med opp på Gautefall for å hente Knut Olav, husets gutt på snowboard. her var vi på after-ski, En som heter Robin var så snill og ga oss lov, han fikk som belønning lov til å holde babyen, det er jo sånn man gjør, ikke sant?
Under følger en liten presentasjon av guttene, en annen dag kommer en om jentene.

ROCCO:

Skiensgutt. Pappaen Erik kjenner en del hundefolk og har lyst til å se hva denne lille luringen klarer å få til. Vi her har jo selvsagt anbefalt retrieverjakt! Han kommer til å trene sammen med den lokale hundeklubben, og det er vel bare tid og ork hos oss mennesker som setter begrensninger for hva en hund kan klare.

BALDER:

Særping! Pappa Stefan har blitt helt bitt av jaktbasillen og håper på mange fine treningsøkter med en ny firbeint kompis. De har Østfold Retrieverkjubb rett rundt hjørnet og har supre muligheter til å trene med andre. Vi tror at Balder har gode egenskaper og evner til dette, fra både mor og far ligger dette klart!

KAOS:

Bergenser. Kristoffer og Sandra sitt første barn... Han har vist litt aktive tendenser, så folka hans har viss fått løpe og trimme litt. Bra, det! Vi frykter høy bortskjemmingsfaktor, men Sandra har tenkt å lære ham jakt, blodspor og litt skikkelige saker. Dette er noe som ligger lett tilgjengelig for jaktlabbene. Halvsøsteren til Wilja er ettersøkshund i Asker.

IVO:

Bor på Sola. Kjetil synes det hadde vært flott å blitt med i Norske Redningshunder, da er en hund en stor fordel... Og vi tror jo alle at jaktlabradoren er unik til det meste. Mulig en kommende stjerne, men alle vet det ligger mye trening bak for å lykkes. Kjetil gleder seg til å ta fatt!

GUINNESS:

Ps. Guinnes likte ikke det hvite arket med navnet hans som jeg kom flagrende med, han gikk bare unna for å legge seg og være i fred. Han bor på Lom, og det er langt unna fra oss, det! Pappaen til lille Guinness, Ola, har hatt godkjent lavinehund tidligere og kommer til å trene litt sammen med dem i det miljøet men er usikker på om han har tid til alt som trengs for å nå så langt som godkjenning. Guinness trenger vel ingen tittel for å være super!

Til sist: Pus x2 sender en hilsen. De ønsker å formidle en ubetinget glede over å fortsatt være i live, de erter fortsatt på valpene og ser ikke ut til å ha tatt nevneverdig skade av de siste to månedene...
(Den mørkeste heter Sala Palmer, den lyseste Sorry bin Laden... )

Hvilken dag!

Molde Moses, for en dag vi har hatt! Ikke så veldig lenge etter frokost ble vi lastet inn i bilen, 8 av oss satt i et bur og to måtte sitte ved siden av, bak gitteret. Og så har vi kjørt tilsammen 124 km. Hva skal vi si? Det var heller dystre utsikter, da.
                                          Dette var alt vi fikk se.

                                          Kan ikke noen slippe oss ut, da? Buhuhu....

Vi gaulet og skreik alt vi kunne så og si fra start, dette gikk da bare ikke an, tenk å stu hunder sammen på den måten og dra av sted der alt gynget og beveget seg . Ikke en gang veien stod stille, den bare fosset fram eller bak eller hva vi nå skal si. Fire eller fem ganger klarte vi å være helt stille i 2 sekunder, men det var da og alt. Anna satt og sa hysj, det virket et og et sekund eller så. Det ble en lang tur. Til sist stoppet vi og ble løftet ut og inn på et sånt sted der det luktet andre dyr. Det er vi jo vant til.

                                                             Veterinær Trond Are Hoel

                                                         Veterinær Kjersti Tolleskoven

                                                      Klinikkassistent Irene Thorsen

Her ble vi klappet og koset masse med. Vi fikk et lite stikk i nakken, men bare Frøken merket noe til det. Heldigvis gikk det fort over. De lyttet og veide oss på en vekt der vi ikke måtte sitte i bøtte, det var tøft, altså! Etterpå var vi så slitne at vi bare flatet rett ut og sovnet på gulvet, selv om menneskene pratet og telefoner ringte og sånt.

                                                                   Endelig var vi ferdige...

Men hvor lenge var hunden til Adam i paradis? Ja, vi bare spør, for etter en halv time eller så puttet de oss tilbake i den derre forferdelige bilen igjen. Den var forresten ikke så forferdelig nå likevel, vi ropte og grein litt, men i lengere perioder klarte vi å være uten lyd på.

I ettermiddag har vi bare tumlet rundt ute og koset oss. Vi har lekt masse, mamma, både hun på to bein og hun på 4 var med og passet på oss, og det er veldig stas å gå bort til dem for å kose litt. Pus lekte også litt med oss, vi gikk på  en liten tur for oss selv langt opp i skogen, nå tør vi gå skikkelig langt, altså!

                                        Man kaller labradorer for gundogs. Oh, yeah, man!

Besøk av pappa!

I dag har vi hatt besøk av pappan vår! Han var høy og mørk! Vi syntes han var kjempetøff, men han likte oss ikke helt, tror han syntes vi var litt mange. Men vi løp etter han og prøvde å leke litt. Vrimlet rundt som bare vi kan, så han nesten ikke fikk flyttet beina sine. Han fikk et heller panisk uttrykk i øynene, men sa ingen ting. Han er kjempesnill, enda så stor han er!
                                        
                                                        Vi vrimler som bare vi kan!

                                           Mmmmm. Hallo, Kjekken! Takk for sist....

                                                       Se, jeg og Pappan min går tur!!

Det har vært litt kaldt her i det siste, men vi har vært mye ute. Når det blir for kaldt, klumper vi oss sammen i en haug og sovner likevel. Det var ganske fint i sola i dag, så da lekte vi fælt, med katten og hverandre og ungene som kom hjem etter hvert. Knut Olav her har ei fin lue, den prøvde vi å drepe, vi har flyttet mange sko ned fra verandaen og ned i kråningen med alle buskene, vi har funnet ei grøft med en liten vannpytt, der holder vi veldig på med noe hemmelig, og vi har vært langt ut på jordet etter kattene i dag. Verden er stor, altså, og den ligger der, for oss! Vi har plukket blåveis i blomsterbedet, påskeliljer i skråningen og prøver å klippe buskene som står over alt. Det var forresten veldig hyggelig å få hilse på pappaen vår og Ragnhild igjen! Takk for en koselig ettermiddag!