I dag har vi hatt besøk av pappan vår! Han var høy og mørk! Vi syntes han var kjempetøff, men han likte oss ikke helt, tror han syntes vi var litt mange. Men vi løp etter han og prøvde å leke litt. Vrimlet rundt som bare vi kan, så han nesten ikke fikk flyttet beina sine. Han fikk et heller panisk uttrykk i øynene, men sa ingen ting. Han er kjempesnill, enda så stor han er!
Vi vrimler som bare vi kan!
Mmmmm. Hallo, Kjekken! Takk for sist....
Se, jeg og Pappan min går tur!!
Det har vært litt kaldt her i det siste, men vi har vært mye ute. Når det blir for kaldt, klumper vi oss sammen i en haug og sovner likevel. Det var ganske fint i sola i dag, så da lekte vi fælt, med katten og hverandre og ungene som kom hjem etter hvert. Knut Olav her har ei fin lue, den prøvde vi å drepe, vi har flyttet mange sko ned fra verandaen og ned i kråningen med alle buskene, vi har funnet ei grøft med en liten vannpytt, der holder vi veldig på med noe hemmelig, og vi har vært langt ut på jordet etter kattene i dag. Verden er stor, altså, og den ligger der, for oss! Vi har plukket blåveis i blomsterbedet, påskeliljer i skråningen og prøver å klippe buskene som står over alt. Det var forresten veldig hyggelig å få hilse på pappaen vår og Ragnhild igjen! Takk for en koselig ettermiddag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar