Ixodes ricinus. Fint navn på en ekkel skapning som etter min mening er en tabbe i skaperverket. (Sammen med huggorm, veps, knott og brennenesle). Den vanlige skogflåtten som vi plages av over store deler av Sør-Norge kan være bærer av flere sykdommer. Vi mennesker kan få bakterien Borrelia burgdorferii og et virus som gir Tickborne encephalitis, en hjernebetennelse. Hund kan få borrelia, hest noe som heter anaplasma, sau sjodogg, ku blodpiss... Med andre ord, et forferdelig kryp som er en smittebærer av dimensjoner. Det rare er at katt ser ut til ikke å ta skade av noe av dette. Men også katten bør slippe å gå med flått.
Ok. Flåtten sitter der, enten på din egen hud eller hundens. Hva gjør du? Med litt trening klarer man å fjerne de fleste flåtter med et solid tak rundt kroppen dens og vri rundt. Flåtten slipper taket med et lite knepp. Det finnes også ulike typer pinsetter og verktøy man kan bruke. Min favoritt er noe som ligner et mini-brekkjern. Man trer den lille spalten nederst på jekken inn under kroppen på flåtten, snurrer det vesle håndtaket rundt mellom fingrene, og flåtten slipper garantert. Denne finnes til og med i pakker med to ulike størrelser. Skogflåtten har nemlig flere stadier som blodsugende kryp, og størrelsen på minibeistene kan variere. En god regel er å fjerne flåtten så raskt som mulig, da de fleste smitte-agens overføres på slutten av sugetida. Skulle du være uheldig og vri kroppen løs fra hodet, er det ingen fare. Noen påstår at hodet vandrer inn i kroppen vår og blir med blodet til hjernen, men dette er bare tull. Grunnen til at slike rykter har oppstått, er mest trolig at man har blitt syk av en av de sykdommene som flåtten overfører. Hodet som sitter igjen vil bli oppfattet som et fremmedlegeme, det kan bli litt betent rundt, som når vi får en flis i fingeren, og kroppen vår/hundens kvitter seg med det etter noen dager.
Følg alltid med et flåttbitt. Det er vanlig at det blir litt hovent rundt bittstedet. Det ser nesten ut som en liten vulkan med et lite krater. Denne hevelsen går normalt ned etter et par dager. Dersom det skulle bre seg en rød ring rundt, bittstedet oppfattes som smertefullt eller man får feber, kontakt alltid lege/veterinær. I den senere tid har det vist seg at en temmelig stor prosent av flåtten er sykdomsbærere.
Jeg vet ikke helt hva legene gjør. Mest sannsynlig tar de en eller to blodprøver for å eventuelt påvise antistoffer mot borrelia før de setter pasienten på antibiotika. Veterinærer tar en blodprøve som vi analyserer mens hunden sitter på venterommet. Dersom man er veldig i tvil, eller utslaget på testen er tvetydig eller svært uklart, kan man sende inn to blodprøver med et par-tre ukers mellomrom for evt å påvise en eventuell titerstigning i antistoffnivået i blodet. Dersom det er positivt utslag på borrelia-antistoffer, settes hunden på en minimum 3-4 ukers antibiotika-kur. Man bruker da preparater som inneholder virkestoffet doxycyclin.
Det er ikke alltid man har fått med seg at hunden har hatt flått. Eller at hunden kanskje blir syk sent på høsten eller midt på vinteren når man ikke tenker på flått i det hele tatt. Dersom hunden har symptomer på nedsatt almentilstand, feber som kommer og går, smerter eller rare haltheter, da tenker jeg flåttinfeksjon, uansett tid på året. Borrelia har mange måter å vise seg på, så det er bedre med en blodprøve for mye for å teste dette enn å la det være. Ofte tar man ut blod til andre blodprøver når det er slike diffuse og rare symptomer, så for hunden blir det ikke flere stikk likevel.
Symptomene. Den klassiske er feber som kommer og går, haltheter som hopper fra et ben til et annet, slapphet og motvilje mot bevegelse. Det kan være hudforandringer, særlig rundt bittstedet, i noen sjeldne tilfeller angripes nyrer og indre organer. Jeg har sett hund der begge blinkhinnene(3,øyelokk) dekket halve øyet, den hadde fått en variant som gikk løs kun på nervesystemet. Flått overfører alvorlige sykdommer og er ikke til å spøke med. Hos oss mennesker har man hørt om tilfeller der revmatisme mest trolig kan relateres til flåttbitt. Oppsøk alltid lege eller veterinær ved mistanke om infeksjoner pga flått.
Forebygging er alltid det beste. På markedet i dag finnes ulike preparater. Jeg kan bare gå god for de som selges i apoteker og er godkjente av Statens Legemiddelverk. En del dyrebutikker selger andre ting, urtehalsbånd, sjampoer og dråper, men av og til har det kommet for salg ting som har vært direkte skadelige. Dette har til og med vært ulovlige stoffer, så jeg vil som veterinær generelt fraråde bruk av slike.
Halsbånd: Bare et godkjent preparat. Det er på resept. Det finnes i to størrelser. Det skal sitte ganske tett på huden slik at virkestoffet kommer i kontakt med huden og trekkes inn. Fordeler: Man kan ta det av når hunden bader. Vi med retreivere vet litt om bading... Man har et halsbånd hele sesongen, effekten kan til og med vare enda lenger. Ulemper: Ikke veldig gunstig dersom man har små barn som koser masse med hunden. Noen hunder kan reagere med kløe og irritasjon i huden omkring. Dersom man har flere hunder, kan disse finne på å spise på båndet til hverandre, og dette er ikke bra!
Dråper. Her finnes det flere typer fra ulike produsenter. Alle er på resept. Felles for dem alle er at man klemmer ut innhold i en ampulle på huden, dette suges opp og fordeler seg i hundens hud. Fordeler: Etter noen timer er hunden "koseklar" igjen. Man ser sjelden reaksjoner etter applikasjon av stoffet. Det finnes som sagt flere typer, så om man tror hunden har allergi for ett slag, kan man prøve et annet. Ulemper: Man må påføre preparatet ca hver 4.uke gjennom hele sesongen. Dersom hunden bader mye, blir effekten redusert.
Nb og obsobs. Katt SKAL ikke bruke hundens flåttdråper. Katt har egne medisiner. De vi bruker til hund kan være virkelig giftige for katt.
Da håper jeg dette var litt oppklarende angående flått. Hvis dere kommer på noe annet dere ønsker å ta opp, legg inn melding på bloggen så skal jeg følge det opp etter beste evne. Kanskje jeg neste gang skriver litt om en annen av skaperverkets store tabber, huggormen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar