Jeg hadde tenkt å skrive noe om den hersens flåtten. men i kveld har jeg ikke lyst. I kveld vil jeg heller fortelle om vår fantastiske lille labradorvalp. Som er verdens vakreste, så klart. Og verdens flinkeste, selv om Søren sin Mille har klart å følge nesten 100 meter med spor, Nala i Stavanger har klart å utløse alle husets brannalarmer og Guinnes går 7 km til hytta på fjellet. Vår er bare helt fantastisk. Jeg er sikker på at maken finnes hvert fall ikke. Selv om jeg hadde 10 makne her til låns en tid...

Vår kan så mye! Hun kan foreksempel sortere vekk alle høgre-skoene... Gudene vet hvor de kan befinne seg. Ja. Det ser utrolig teit ut å gå på Spar og handle mat til helga med en rosa og en mørk blå crocs. Og litt skeivt, må jeg innrømme, med to venstresko, da. Men men. Jeg prøvde riktig nok å finne begge joggeskoa, de har vært her lenge, høgre mangler nok en såle, men det var liksom til å leve med. Men fant da bare en...

Vår, vet du, hun er et unikum. Hun henter de verste pinner, hvert fall de største som kastes vekk fra plenen under plenklipping, og på en, to, tre, har hun barket og kappet og fliset dem opp til  til til... Ja, fyringsflis? Passer sikkert fint i pelletsovn. Eller strøflis til fjøset. Og makan til å rydde etter andre, da! Restene etter ungenes sandkasse har aldri vært så tom for kattemøkk noen gang, den, som etter at Vår oppdaget den type avfalls fortreffelighet.
Det var en periode da sauene løp litt fritt rundt her. Vår ryddet opp etter dem og. Små, svarte godteriperler, tenkte hun, og støvsugde veien helt for den slags. Selvfølgelig klarer hun også å kaste opp fine nøster med mark, da, som ingen her i huset har sett maken til. Vi skylder på katten, vi! Og sauene.

Vår kan også tygge hælene av møkkete sokker. Og det mangler ikke på møkkete sokker når en bor på ei myr, har masse dyr i fjøset og i tillegg jobber en del på nypløyde jorder og potetåker. Nå mangler vi bare sokker.

Og hva den jenta kan med mobiltelefonen! Hun klarer helt fint å ta av dekselet på baksiden og legge resten av mobilen ved vannskåla, selvfølgelig. At vi gikk manngard i en time over plen og i blåbærkratt og leita, var jo bare tull! Hva? Mobilen? Jojo. Noen få bittmerker på ene hjørnet og en slags knapp som liksom ikke helt passer inn lenger. Men hva gjør vel det. For Vår er jo bare bare bare fantastisk.

Litt morsommere å skrive om dette enn flått. Men det kommer. Vår har jo forresten også klart å få en flått. Det var sant. Og katteklor på øyet. Hun klarer jo alt!!!