Noen veier tungt på vektskåla...

I dag har vi blitt veid. Og du for en sjau! Vi ble løftet ut av kassa vår, en etter en og stappet opp i en blå bøtte. Så satt vi der og hoppa på et heller vinglete og hoppete sted. Det rare var at jo mer vi hoppet inni bøtta, jo mer hoppet liksom det som var under bøtta. Merkelige greier!

Sånn ser det ut når lille Hopi er i bøtta. Hun blir jo helt borte. Mens Tjukken, han klatrer snart ut...


Absolutely adorable...

Vi har vrimlet rundt i gangen, bæsjet både her og der og tittet inn på badet. Der fikk vi ikke lov til å gå inn, enda så lyst vi hadde, for folka her var visst redd vi skulle krype under badekaret, sa de. Under er oversikt over vektene våre. Så nå kan alle se hvor flinke vi er til å spise!

Navajo (Kompis, til Liv og Espen):  3,0 kg
Apasje (Tjukken, til Steinar og Rita): 3,1 kg (Bærer navnet med rette...)
Cheyenne (til Trond og lille Daniel): 2,5 kg
Kiowa (Lotus, til Espen og Susanne): 2,4 kg
Siuox (til Hege): 2,5 kg
Hopi (som Kari Elida kommer til å si er solgt...) 2,2 kg
Gutt 1: 2,4 kg
Gutt 2: 2,5 kg
Gutt 3: 2,9 kg.

Hvis noen lurer på hvordan det går med mammaen vår, så kan vi bare si at det går helt strålende! I dag var hun ute på lang tur, gikk 3-4 km, sa de, og hun var veldig glad i oss da hun kom inn igjen. Og vet dere! Folk er så snille, altså! I går kom en dame til menneske-mamma på klinikken og sa at dersom vi valpene trengte melk, så hadde hun en reservemamma til oss. Dama hadde lest på bloggen og sett at mamma Wilja var syk, Tenk! Siden vi er SÅ enormt svære og digre og store nå, er ikke det nødvendig lenger. Vi både spiser og drikker selv nå. Men så fint tenkt! Og så fantastisk det hadde vært dersom vi IKKE hadde vært så svære. Og digre.Og store. Mamma Wilja var med på klinikken i går og ble operert. Såret der den stygge puppen hadde vært, ble sydd fint igjen, hun fikk på et sånt plaster så ikke vi skulle krafse i stingene, som om vi driver med sånt? Og hun har begynt å få litt melk igjen. Ikke mye og slett ikke nok til alle oss sværinger, men hvert fall nok til litt kos. I dag lekte hun med oss også. Vanvittig mange og svære tenner i munnen på den dama der! Vi søler og griser som seg hør og bør, og vi synes hvert fall vi har det bra. Og så ler alle av de huff-huff-lydene vi lager. Stilig! Men menneskepappa lo ikke i natt da vi vekket han kl 04.00. Han truer med at vi snart må ned. Vi lurer litt på det der. Ned? Hm.