Oppdaterte vekter

Vi ble veid forrige uke da vi fikk den kvalme ormekuren, men disse glemsomme folkene har visst ikke ført opp noe sted vektene våre fra da. Men i dag har vi vært og gått på den rare, nye vekta inne på tobeintmamma sitt dyrlegekontor. De fleste av oss har visst mer eller mindre ganget fødselsvekta vår med ti nå. Det er da ikke verst?

Ellers er vi ute mange ganger om dagen, men ikke så lenge om gangen. Det er ganske kaldt, og vi begynner fort å skjelve. særlig hvis disse menneskene går i nærheten og kan finne på å plukke oss opp hvis vi ser litt stusslige ut. Vi tisser med en gang det blir kaldt under beina, og det liker de visst, disse folka. Vi gjør bommelibom også, hvis vi husker på det, og det liker de enda bedre. Når det skjer ute, altså. Vi toger ut og inn av slusa vår og kommer når de roper på oss, enten det er ute eller inne. Er vi ikke superflinke???

I helga var det mange som kom og så på oss. Det ryktes at noen av oss skal til disse folkene, og det blir jo både litt rart og litt fint. Mest rart blir det hvis vi ikke skal være sammen med søstre og brødre. Litt fint blir det, for da rekker folk å kose mye mer med hver enkelt av oss. Vi håper vi blir elsket og satt pris på, hvert fall. Vi tenker ikke så mye på det, egentlig. Hver dag har nok med sitt.

Black and white

Her er de siste vektene våre:

Hopi: (Gudmundur sin) 3,6
Moikan: 4,3
Navajo/Sir Willy : (Liv og Espen sin) 4,7
Apasje: 4,8
Sioux: (Hege sin) 4,0
Cherokee:(Steinar og Rita sin): 4,7
Kiowa/Lotus:(Espen og Susanne sin) 3,7
Cheyenne/Lussi:(Trond sin) 4,1
Cree: 3,9