For litt over en uke siden ble mammaen vår sååååå syk. Hun hadde det menneskene kaller feber, over 41,4 hørte vi at de sa. Vi kaller det max stusselighet. Ikke klarte hun å gi oss nok mat, ikke klarte hun å stelle oss skikkelig. Og vi ble så sultne. Det ble så lite i magen vår. Så menneskene kom med noe greier på ei skål. Først var det noe seige, rare greier som også smakte litt surt. De sa det var babygrøt og kulturmelk. Lite kultur over de greiene der, og lite kultur over måten vi spiste på, men det fylte godt opp i tomme mager. Neste gang de kom med den blanke skåla, var det noe skikkelig godt oppi. Helt sykt godt. Det kalte de kjøttdeig, og milde måne, hva nå enn det er, så godt det smakte. Mer, mer, mer!!!! Vi fikk det måltidet utenfor kassa vår mens de vasket og ryddet oppi der, og vi rotet visst fælt igjen.
Kjøttdeigmat på gulvet. Jippi!!!! Det startet i skåla, men ble fort spredd for alle vinder.
Her drikker vi kulturmelk med mer eller mindre hele oss...
Den ene puppen til mammaen vår ble veldig rar. Kald og svart. Så ble det et stygt sår der. For at vi ikke skal klore i såret, tar de på klær på henne. Det er veldig snodig, for sånt er jo ikke vi vant til. Og så er det en pupp for lite nå.
Selv om hun har vært så dårlig, er hun like glad i oss, og koser masse.
Vi har blitt så flinke til å spise vanlig valpemat nå. Ei sånn skål går ned i full fart. Tjukken lekte bulldoser i matkoppen, han gikk rundt og rundt og skrapte i seg det som var igjen. Vi har blitt kjempeflinke og store. Vi drikker vann, leker, spiser, griser til i kassa på alle vis med mat som ikke er spist og mat som ER spist... Vi har fått papir til å grise på, men det kan man jo også leke med, ikke sant?
Storesøster Vår har blitt veldig snill med oss. Da mamma var syk, passet hun på oss. Det var jo koselig!
Mamma er nå likevel best...
I dag skal mamma til dyreklinikken og reparere såret sitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar