Flyttesjau og ormekur.

Nå har vi flytta for oss selv. Vi har fått rom med egen inngang i kjelleren. Det kom egentlig ganske brått på, for vi hadde sett så lite forberedelser til dette. Men i natt, da vi hadde ropt en stund at vi var sultne, hadde fått mat og vært ute, og  Ivo hadde krøpet ut av kassen vår fire ganger og fått både mamma og Bruno til å knurre, ja da ble vi plutselig båret ned, to og to, i en mye større kasse i kjelleren. Vi tok det opp i familierådet om det var verdt å klage, men konkluderte med at det nye rommet i grunnen var greit. Stor plass, den gamle kurven vår var der, tepper, vannkopp som ikke kan velte når vi vasser i den, litt mat i en skål, ja, slett ikke verst.

I kveld fant de ut at det var på tide med en ny ormekur. Fytti rakkern! Vi har jo fått en gang før, kan alt dette være nødvendig, da? Ikke smaker det godt, søl og klin er det, og ikke tror jeg vi kan ha mark.Vi blir så store og trinne nå, at innen vi kommer til nye eiere tror jeg nesten vi har vokst ut av denne kassa og. Nesten helt sikkert, kanskje.