Jøyemeg, i dag har vi vært ute. Ute-ute. Det var vått på labbene, litt kaldt, lufta flytta på seg så det ruska i både pels og værhår og det lukta ikke kassa vår der. Det var noe hvitt, rart på den ene kanten av bakken, snodige greier, vann men ikke vann... Og så stort som det var! Enormt! Kjempesvært! Vi ropte på mamma, hun soset rundt og passet nok på, men hadde ikke tid til oss små. Fælt. Vi peip og grein alt vi kunne, men det hjalp jo ikke. Noen av oss prøvde å løpe bort og stjele litt melk, men hun bare slikket oss bort og gikk av gårde. Menneskene var der jo, vi krafset og krabbet på dem, men de ville på en måte at vi skulle være litt rundt i dette store og ukjente. Vi fant hundebæjs. Tøft! Og vi lagde noen selv også. Det var veldig stilig, egentlig. Og det gikk an å løpe langt uten å stoppe i veggen. Menneskene løp også, særlig når noen av oss hadde tenkt oss under det de kaller verandaen, der var en sånn fin, liten hule på en måte, det måtte sikkert være fint å krabbe inn der og legge seg.
Da vi ble båret inn i kassa igjen, var vi helt utslitte. Litt mat fra mamma, og vi sloknet, en etter en.
Alle var enige om at det hadde vært en fin dag. Så langt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar